Vortex

Vortex er historien om to partnere som lever i nære, men separate, parallelle univers, mens de sliter med alderdom og demens. Mens de vandrer rundt i den overmøblerte og overfylte leiligheten deres, må de forsone seg med tanker om døden og den forestående undergangen som venter dem. Dystre utsikter og fortvilelse blir en del av historien, ettersom paret, spilt av Dario Argento og Françoise Lebrun, ser at båndet mellom dem sakte oppløses etter hvert som sykdommen utvikler seg. Bruken av en delt skjerm blir en visuell metafor for måten demens tærer på en persons evne til å kommunisere med sine kjære. Og for å gi den enkelte mest mulig plass, valgte Gaspar Noé å filme med to håndholdte kameraer som følger hovedpersonene hele veien.

I motsetning til regissørens tidligere filmer, preget av eksplisitte scener med sex og vold, og en ofte ladet, hallusinogen visuell stil, er Vortex en kontemplativ film med et minimum av filmatiske grep. Gaspar Noé begynte å jobbe med denne filmen etter at han fikk en alvorlig hjerneblødning, som nesten tok livet av ham.