Stumfilmdager i Tromsø

På Stumfilmdager møter klassiske stumfilmer nyskrevet og levende musikk i en kinosal bygd for nettopp stumfilm – Verdensteatret.

Velkommen til Stumfilmdager 2022, 27.-30. april!

STUFF 2022

PROGRAM:

Onsdag 27. april

19h – Åpningsforestilling,The Lodger / Live: Wako

Torsdag 28. april

18h – In Spring / Live: Roksana Smirnova & Misha Kalinin

Fredag 29. april

16h30 – Skatter fra arkivet (Nasjonalbiblioteket) / Live: Kjetil Schjander Luhr

18h – Erotikon / Live: John Sweeney

20:30 – The Wind / Live: Buster Sledge og Kjetil Schjander Luhr

Lørdag 30. april

12h – Barnefilmklubben: Småen / Live: Kjetil Schjander Luhr & Michael Barett Donovan

17h – Intolerance / Live: Nasra Omar og Rakel Nystabakk

21h – Nosferatu / Live: The Nosfera 4

Søndag  1. mai

18h – The Women of Ryazan / Live: Herborg Rundberg, Marianne Halmrast, Diana Mikheeva og Lin Valentine


BILLETTER/FESTIVALPASS TIL STUMFILMDAGER 2022

Enkeltforestillinger: kr. 270,- (ordinær) / kr. 190,- (student/honnør/medlem*)

Festivalpass: kr. 525,- (ordinær) / kr. 425,- (student/honnør/medlem*)

* Medlem på Verdensteatret Cinemateket eller filmklubb.

Ta med en venn!

Kjøp din festivalpass til Stumfilmdager her!

Billettsalg er åpent! Kjøp billetter på Verdensteatret.no

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Onsdag 27. april

18h

Velkommen til åpningsforestilling for Stumfilmdager 2022!

The Lodger / Live: Wako

Regi: Alfred Hitchcock. Storbritannia 1927. 1t 32

The Lodger

Bli med til et mystisk og tåkefullt London. Med denne intense thrilleren fikk Alfred Hitchcocks sitt internasjonale gjennombrudd. Filmen ble hyllet av både publikum og kritikere.

Londons tåkelagte gater blir terrorisert av en Jack the Ripper-lignende seriemorder, kalt The Avenger. Morderens ofre er unge blonde kvinner. En mystisk mann søker en kveld husrom hos ekteparet Bunting. Deres datter Daisy er forlovet med politimannen som etterforsker mordgåten, og når den underlige leieboeren også viser tydelig interesse for den unge datteren, blir mistanken styrket…

The Lodger er Hitchcocks første thriller og med filmen ble en suksess både blant kritikere og publikum. Den regnes derfor for å være hans gjennombrudd som regissør. Filmen ble laget etter Hitchcocks opphold i Tyskland, og den er tydelig inspirert av tyske, ekspresjonistiske filmer som Dr. Caligaris Kabinett (1919) og Nosferatu (1922). Disse filmene bar preg av stiliserte bilder og sterke lyskontraster for å underbygge karakterenes ustabile psykologiske tilstand. The Lodger var så betydningsfull for den unge regissøren, at Hitchcock selv omtalte dette som sin første film, selv om det egentlig var hans tredje produksjon.

The Lodger er også den første filmen hvor Alfred Hitchcock opptrer i en cameo-rolle, som avisredaktør tidlig i handlingen. Han forklarte dette med at en av skuespillerne ikke var til stede under opptaket, og at han selv måtte ta rollen. Hitchcocks kone og medarbeider, Alma Reville, har også en birolle i filmen.

OM MUSIKERNE:

Wako

Med fem album og et hundretalls liveopptredener bak seg spiller Wako med en autoritet og personlighet som plasserer dem helt i front av nordisk jazz. De er stadig i kreativ utviklking, og har turnert i Europa både som kvartett, sammen med strykerne i Oslo Strings, samt med trompetvirtuos Arve Henriksen. Liveopptrednene er alltid nøye tilpasset publikum, miljø og musikalsk materiale, noe om gir både topp kvalitet og unike opplevelser til publikum.

Individuelt er musikerne også å se i prosjekter som spellemannsvinner Hegge, spellemannsnominerte Siril Malmedal Hauge og Megalodon Collective, samt andre band som Espen Berg trio, Kjetil Mulelid Trio og Trondheim Jazzorkester. 


Wako er
Kjetil A. Mulelid - piano
Martin Myhre Olsen - saksofon
Bárður Reinert Poulsen - kontrabass
Simon Olderskog Albertsen - trommer

Torsdag 28. april

18h

In Spring / Live: Roksana Smirnova & Misha Kalinin

Regi: Mikhail Kaufman. Ukraina 1929. 1t 19


TIFF er stolte av å presentere en helt ny produksjon som viser frem en ukrainsk banebrytende dokumentar om Kiev på 1920-tallet, musikk komponert av de ukrainske musikerne Roksana Smirnova & Misha Kalinin.

In Spring (Vesnoy) ble spillt in i Ukraina våren 1929, og er et dokumentarisk mesterverk innen avantgarde-kino. Den skildrer folks kamp mot den harde vinteren, og gjenopplivingen av livet når våren kommer tilbake. Filmen observerer overgangen fra vinter til vår gjennom øyeblikk av livet: en smeltende snømann, kakofonien til gateselgere, fugler som bygger reir, en sportskonkurranse, så vel som industrielle utsikter. Denne lyriske hyllesten til Kiev vises sammen med musikk av ukrainske musikere Roksana Smirnova og Misha Kalinin.

Den urbane symfonien er en unik film sjanger som ble født på 1920-tallet: dokumentar i essens. Disse filmene er preget av sitt eksperimentelle innhold og sin poetiske stemning. Regissør Mikhail Kaufman er broren til en annen kjent regissør, Dziga Vertov, en pioner innen cinema verité-stilen. Hans film Man with a Movie Camera (1929) regnes ofte som en av de største filmene som noen gang er laget.

OM MUSIKERNE:

Pianisten Roksana Smirnova og gitaristen Misha Kalinin har spilt sammen i mange konserter. I løpet av de siste syv årene har de utviklet duoen sin. En kombinasjon av akustisk piano og elektrisk gitar med effekter skaper en helt spesiell lyd. De kom sammen fra forskjellige musikalske bakgrunner, og kombinerte interessante elementer for å skape en unik musikalsk stil.

Misha Kalinin tar gitaren ut av sin tradisjonelle plass. Han er full av ideer, og skaper noe nytt innen gitarlyd. Pianisten Roksana Smirnova kombinerer improvisasjonens spontanitet med en formsans påvirket av bakgrunnen hennes som klassisk musiker. Opptredenene deres inneholder originale komposisjoner av begge medlemmene i duoen.

Torsdag 28. april

20h30

The Women of Ryazan / Live: Herborg Rundberg, Marianne Halmrast, Diana Mikheeva og Lin Valentine

Regi: Ivan Pravov, Olga Preobrazhenskaya. Sovjetunionen 1927. 1t 07

Women of Ryazan

Et sovjetisk stumfilm-drama fra 1927, om livet på landsbygda i Russland. Anna og hennes svigerinne Vasilisa har forskjellige tilnærminger til livet, der sistnevnte trosser åpenlyst den gamle livsstilen.

Det er våren 1914, like før utbruddet av første verdenskrig. Russland er fortsatt det gamle imperiet, ennå ikke modernisert av den kommende krigen og bolsjevik-revolusjonen. Bonden Vasili har to barn. Han gifter bort sønnen Ivan til Anna, men er sterkt imot datteren Vasilisas kjærlighet til Nicolai. Vasilisa bryr seg ikke, og drar hjemmefra for å starte et nytt liv med Nicolai uten å være formelt gift. Snart blir både Ivan og Nicolai innkalt til å kjempe for sitt moderland, og etterlater kvinnene sine for å kjempe sine egne kamper hjemme.

Women of Ryazan (Syndens landsby på norsk) er en mesterlig fortelling om det gamle vs det nye. Vi ser hvordan Russland forvandler seg, som fortalt gjennom sovjetiske øyne ikke mye mer enn et tiår etter at hendelsene fant sted. En enorm suksess da den ble utgitt, er filmen både et viktig historisk dokument om hvordan sovjetene på slutten av 1920-tallet så sin egen nyere historie, og en banebrytende stumfilm-prestasjon i seg selv.

OM MUSIKERNE: 

Herborg Rundberg (NO) er både komponist og spillende musikalsk leder for THE WOMEN OF RYAZAN 2022. Hun er en allsidig musiker og komponist med utdanning som både klassisk og rytmisk pianist fra Universitetet i Tromsø. I løpet av sin karriere har hun skrevet bestillingsverk for Riddu Riððu-festivalen, vært teatermusiker på Den Nationale Scene i Bergen, og komponert og fremført musikk til forestillingen Blå åker på Hålogaland Teater som hun også var musikalsk leder for. Hun en del av den eksperimentelle duoen LEAGUS som har gitt ut flere kritikerroste album.

Marianne Halmrast (NO) er en kontrabassist og el-bassist utdannet ved Jazzlinja i Trondheim. Siden 2008 har hun jobbet som landsdelsmusiker i Scene Finnmark hvor hun turnert på store og små turnéer både innenlands og utenlands. Hun har kompetanse innenfor mange rytmiske sjangere som jazz, pop, rock, friimpro og ulike typer folkemusikk. Det musikalske utrykket hennes er sterkt og egenstående. I hennes arbeide som landsdelsmusiker har hun i tillegg til å spille også komponert og produsert musikk til en rekke ulike prosjekter og teater.

Diana Mikheeva (RU) på trommer og perkusjon. Hun er ung og lovende trommeslager fra Murmansk. Hun har sin utdannelse fra College of Arts in Murmansk. Etter hvert har hun etablert seg som en profesjonell frilanse musikker og samarbeider med flere band i Russland både som en studio-musiker og også på konsert. Hennes eget prosjekt Goreo Tuma er i ferd til å utgi sin debutplate. I tillegg til å være en aktiv utøver er hun også instruktør.

Lin Valentine (RU) div blås, harper og vokal. Lin Valentine (Лин Валентин) er en musiker, artist og låtskriver fra Arkhangelsk, Russland. Hun har en grad i lingvistikk fra NArFU (Arkhangelsk) og i sirkumpolære studier fra Nord Universitet (Bodø), og hun bruker musikken sin som et middel til å fortelle en historie om Norden og dets folk. Lin spiller flere instrumenter, men identifiserer seg selv som "en musikalsk alkymist". I 2017 startet hun et prosjekt Music Alchemy, og har både fremført og organisert dusinvis av interaktive konserter i det russiske nord.

Fredag 29. april

16h30

Skatter fra arkivet (Nasjonalbiblioteket) / Live: Kjetil Schjander Luhr

Bli med på skattejakt! Engasjerte Tina Stenkulla Anckarman, filmarkivar på Nasjonalbiblioteket, forteller og viser klipp fra sine fineste arkivfunn.

Det ligger mange skatter i metallbokser på hyllene i filmarkivet hos Nasjonalbiblioteket. Iblant når filmarkivaren åpner en halvt bortglemt filmboks, begynner en fascinerende reise. Noen ganger oppdages det med en gang filmremsen ligger på spolebordet for første gang på flere tiår, at det i det støvete materialet skjuler seg en skatt. Men som oftest blir det klart først når arkivaren har undersøkt og identifisert rullen, og oppdager at det er et unikt innhold, materiale eller produksjon som forbauser, begeistrer og bergtar. Se et knippe fargesprakende juveler fra den skattekisten som Nasjonalbibliotekets stumfilmarkiv faktis utgjør, og hør de forbløffende historiene som gjør disse filmene så merkverdige.

OM MUSIKER:

Kjetil S L

Kjetil Schjander Luhr er komponist, pianist og lyddesigner. I tillegg til arbeid for film, tv og teater har han vært fast stumfilmmusiker ved Cinemateket i Oslo siden 2001. Siden 2018 har han vært en sentral kunstnerisk bidragsyter under Cinemateket i Oslos egen stumfilmfestival, der han med sitt stumfilmensemble blant annet har skrevet og framført ny musikk til store klassikere som Sunrise, Metropolis og The Kid. Under Luhrs ledelse får filmene en musikalsk drakt som favner både 20-tallets musikalske klisjeer og inspirasjon, så vel som stilarter og teknikker fra nyere filmhistorie. I Luhrs filmmusikalske univers er det likevel alltid historiefortellingen og filmens egne premisser som har forrang — målet er et lydspor som får deg til å glemme at filmen er stum.

Fredag 29. april

18h

Erotikon / Live: John Sweeney 

Regi: Gustav Machatý. Tsjekkoslovakia 1929. 1t 25

Erotikon

Ikke gå glipp av Erotikon, mesterverket fra regissør Gustav Machatý, med den fantastiske slovenske skuespillerinnen Ita Rina i hovedrollen, som ble en europeisk stjerne med denne filmen.

Plottet er enkelt: en landsens jente blir forført av en passe sleip type fra storbyen når han mister toget tilbake til byen og må overnatte på landet. Dette danner rammen for det som delikat er blitt omtalt som «et poetisk observert studium av en kvinnes seksuelle oppvåkning». Filmen er en eksemplarisk beskrivelse av de ødeleggende effektene av en erotisk kjærlighet ved første blikk hvis kraft strider mot alle moralske prinsipper. Denne filmen overrasker for sin modernistiske montasje som konfronterer maskinobjekter og bevegelser av kropper, og for sin vakre kinematografi og rike kontraster.

Erotikon er regnet som en klassiker innenfor avantgarde-film og ble den første av en uformell trilogi om kvinnelig seksualitet fra regissøren Machaty. Han fulgte opp med Ecstasy og From Saturday to Sunday. Ecstasy vakte mest opprør av alle tre, men den oppnådde også mest anerkjennelse: Machaty vant pris for beste regi på filmfestivalen i Venezia i 1934 (Fun fact: Det var den andre utgaven av festivalen, og verdens første konkurranse på en filmfestival).

OM MUSIKEREN:

John Sweeney

Den britiske pianisten John Sweeney har siden 1990 gjort seg bemerket med sin kraftfulle og stemningsskapende musikk til stumfilmer. Han er fast pianist ved The National Film Archive i London, og har reist verden rundt som stumfilmpianist. De som opplevde Sweeneys fantastiske musikk til Seven Chances og The Lovers of an Old Criminal på Stumfilmdager 2019, vet hva man har å se fram til!

Fredag 29. april

20h30

The Wind / Live: Buster Sledge og Kjetil Schjander Luhr 

Regi: Victor Sjöström. USA 1928. 1t 12


Opplev Victor Sjöströms forblåste western - en av stumfilmtidens siste store psykologiske drama. Filmen var kommersielt sett en fiasko i Amerika da den ble lansert, men ble en hit blant kritikerne Europa.

The Wind er basert på Dorothy Scarboroughs roman om det harde livet på de amerikanske slettene. Vi følger en ung kvinne som må dra fra østkysten til det mer utemmede Texas, hvor hun må hanskes både med lystne menn og den konstante og nådeløse vinden. Den kalde mottakelsen hun får fra sin fetter på ranchen, samt den intense spenningen innad i familien gjør henne mer og mer ustabil.

Det er flere faktorer som setter The Wind i en særstilling i filmhistorien; det var den siste av Metro Golden Meyers storsatsinger på stumfilm med manus skrevet av anerkjente Frances Marion. Det var den siste stumfilmen av en av tidens store regissører, Victor Sjöström, og den siste stumfilmen for en av de største stjernene, Lillian Gish. Så filmen markerer på mange måter slutten på stumfilmens æra i Hollywood. Gish, som spiller heltinnen i The Wind, spiller også hovedrollen i D. W. Griffiths Intolerance, som du også kan se på Stumfilmdager.

Victor Sjöström er en av svensk films viktigste pionerer, og hans filmarbeid, både foran og bak kamera, har satt merker i filmhistorien, både i nordisk og internasjonal sammenheng. I forrige utgaver av Stumfilmdager har vi visst Terje Vigen (1917), som ble en gjennombruddsfilm for Sjöström, og Körkarlen (1921), en gripende film som regnes som kanskje det viktigste verket i den svenske film-gullalderen. I Sverige ble Sjöström også en ruvende skikkelse i lydfilmen, med blant annet hovedrollen i Ingmar Bergmans Jordbærstedet i 1957.

Da stumfilmmusiker Kjetil Schjander Luhr tilfeldigvis fikk høre bandet Buster Sledge på konsert første gang, kjente han ikke til gruppa fra før. Allerede før første sett var ferdig, visste han at han hadde lyst til å samarbeide med dem om å lage musikk til stumfilm. Han var heller ikke i tvil om hvilken film det skulle være snakk om: Victor Sjöströms storslåtte, dramatiske og underlige western-epos, The Wind fra 1928. Banjo, gitar og fele har en naturlig plass i Western-sjangeren, men i stumfilmsammenheng er instrumenteringen ikke fullt så vanlig å høre bluegrass-inspirert musikk. I samspill og kontrast med Kjetil Schjander Luhrs tangenter og lydeksperimenter ligger det an til at 2022-utgaven av The Wind vil bli en stumfilmopplevelse utenom det vanlige.

OM MUSIKERNE:

Kjetil

Kjetil Schjander Luhr er komponist, pianist og lyddesigner. I tillegg til arbeid for film, tv og teater har han vært fast stumfilmmusiker ved Cinemateket i Oslo siden 2001. Siden 2018 har han vært en sentral kunstnerisk bidragsyter under Cinemateket i Oslos egen stumfilmfestival, der han med sitt stumfilmensemble blant annet har skrevet og framført ny musikk til store klassikere som Sunrise, Metropolis og The Kid. Under Luhrs ledelse får filmene en musikalsk drakt som favner både 20-tallets musikalske klisjeer og inspirasjon, så vel som stilarter og teknikker fra nyere filmhistorie. I Luhrs filmmusikalske univers er det likevel alltid historiefortellingen og filmens egne premisser som har forrang — målet er et lydspor som får deg til å glemme at filmen er stum.

Bandet Buster Sledge har med fele, banjo, gitar og tre sangstemmer i sitt musikalske uttrykk som er sterkt forankra i akustiske musikktradisjoner fra USA. Banjospiller Mikael Jonassen fra Bodø, er den første i Norge som har tatt høyere utdanning på dette instrumentet. Jazzgitaristen Jakob Folke Ossum oppdaga lyden av akustisk plekterbruk gjennom Tony Rice og Bryan Sutton, og har i ettertid studert plater og videoer nøye for å lære seg teknikken. Felespiller Michael Barrett Donovan levde som musiker i New York City og tok en mastergrad i klassisk komposisjon samtidig som han turnerte med et Grateful Dead-hyllestband. De tre møttes i et kommentarfelt på et bluegrass-forum etter at Donovan hadde flytta til Norge i 2019.

Lørdag 30. april

12h

Barnefilmklubben: Småen / Live: Kjetil Schjander Luhr & Michael Barett Donovan

Regi: Charlie Chaplin. USA 1921. 1t 08

Kom og opplev Charlie Chaplins klassiker Småen med live musikk! Dette mesterverket fra 1921 vil få deg til å le og kanskje også felle noen tårer. 

I Småen spiller Charlie Chaplin Landstrykeren, som finner et forlatt barn - den titulære Småen - i en bakgate. Den godhjertede Landstrykeren finner også lappen det forlatte barnets mor la igjen hos ham, hvor det står «Vennligst elsk og ta vare på dette foreldreløse barnet». Så begynner et usannsynlig vennskap mellom de to, og ettersom babyen blir en liten gutt, er han både Landstrykerens adoptivsønn og hans sidekick. Selv om de har lite å leve på, er de likevel glade. I mellomtiden har moren til Småen ombestemt seg, og nå en velstående skuespillerinne, forsøker hun å finne tilbake sønnen sin. Og etter en rekke tilfeldige møter, innser moren at ungen virkelig er hennes sønn.

Kritikerrost så snart den ble utgitt, og senere ansett som en av de største stumfilmene som noen gang er laget, er Småen et av Charlie Chaplins mest personlige verk. Jack Coogan, barneskuespilleren som spiller Småen, var en åpenbaring og ble senere en vaudeville-artist. Chaplin og Coogans bånd er tydelig på skjermen, og det har blitt sagt at det bare ble forsterket av det faktum at Chaplin nettopp hadde mistet sin førstefødte baby før produksjonen startet.

I desember 2021 var det nøyaktig 100 år siden premieren på Charlie Chaplins The Kid. I et lite, åpent vindu i koronahøsten fikk Cinemateket i Oslo markert dagen med en visning, med nyskrevet musikk av Kjetil Schjander Luhr, framført av Luhr og fiolinist Håkon Aase i salen på Filmens Hus. I Tromsø er Aase byttet ut med Buster Sledge-fiolinist Michael Barrett Donovan. 

OM MUSIKERNE:

Kjetil Schjander Luhr er komponist, pianist og lyddesigner. I tillegg til arbeid for film, tv og teater har han vært fast stumfilmmusiker ved Cinemateket i Oslo siden 2001. Siden 2018 har han vært en sentral kunstnerisk bidragsyter under Cinemateket i Oslos egen stumfilmfestival, der han med sitt stumfilmensemble blant annet har skrevet og framført ny musikk til store klassikere som Sunrise, Metropolis og The Kid. Under Luhrs ledelse får filmene en musikalsk drakt som favner både 20-tallets musikalske klisjeer og inspirasjon, så vel som stilarter og teknikker fra nyere filmhistorie. I Luhrs filmmusikalske univers er det likevel alltid historiefortellingen og filmens egne premisser som har forrang — målet er et lydspor som får deg til å glemme at filmen er stum.

Felespiller og fiolonist Michael Barrett Donovan levde som musiker i New York City og tok en mastergrad i klassisk komposisjon mens han turnerte med et Grateful Dead-hyllestband. Etter at han flytta til Norge ble han med i bandet Buster Sledge.

Lørdag 30. april

17h

Intolerance / Live: Nasra Omar og Rakel Nystabakk

Regi: D.W. Griffith. USA 1916. 2t 43


Intoleranse er et av landemerkene i filmhistorien. D.W.Griffiths 3 timer lange stumfilm er en episk historie i 4 akter om intoleranse gjennom tidene. Gjennom å komponere og fremføre et nytt musikalsk verk til denne filmen ønsker Nasra Ali Omar å belyse noe av tendensene som danner argumentasjoner for intoleranse idag.

Griffith regisserte Intolerance som en respons på kritikken av hans første film Birth of a Nation, den ble ansett for å være rasistisk og en glorifisering av Ku Klux Klan. Intolerance består av fire separate historier som ved hjelp av kryss- og parallellklipping belyser og forsterker hverandre. Scenene utspiller seg i Babylon i 539 f.Kr., i Judea omkring år 27, i Frankrike i 1572, og i USA i 1914. Hver av historiene i filmen er ment å vise hvordan hat, fordommer, undertrykkelse og intoleranse alltid stå i en evig konflikt til kjærlighet, samhold og godhet.

David Wark Griffith var en av de mest innflytelsesrike pionerene i filmens historie, og en av dem som bidro til å gjøre filmmediet til en selvstendig uttrykksform. Hans eksperimenter med form – bruk av nærbilder, bevegelig kamera, ekspressiv lyssetting, klippeteknikk og dramaturgiske grep – fikk enorm betydning for den nye kunstartens utvikling, og filmen påvirket en hel generasjon unge filmskapere, som Sergej Eisenstein, Vsevolod Pudovkin, Carl Th. Dreyer, John Ford og Erich von Stroheim, for å nevne noen.

Nasra Ali Omar forklarer om motivasjon til å lage ny musikk til Intolerance: “Som kunstner, kvinnelig utøver av afrikansk bakgrunn og medborger har jeg selv opplevelser av, og er opptatt av hva det vil kunne menes med det å høre til, hvem er de privilegerte og underrepresenterte. Jeg ønsket å utvikle et kunstnerisk prosjekt som tar for seg tematikker rundt rase, maktforhold og hat i samfunnet og det offentlige ordskiftet. Forståelsen rundt begrepet toleranse er i endring. Jeg spør meg om det kan være slik at samfunnet tolerer så lenge det ikke angår «oss», eller «jeg-et»? Hvem er den som tolererer og hvem er det som ikke tolererer? Kan det være slik at det er de privilegertes rolle til å tolerere? Eller er det de mindre privilegerte sine rett til å tolerere? Filmen er historisk, men også framoverskuende ved måten den iscenesetter de ulike tidsalders sine versjoner av intoleranse, hat og forutinntatthet. Jeg ville dra dette lenger og re-aktualisere filmen historiske rolle ved å sette ny musikk til den med bakgrunn i musikkhistoriske grep omkring samme problemstilling.”

OM MUSIKERNE

Nasra Ali Omar (født 1979, Mogadishu) er en sjangeroverskridende perkusjonist, utdannet ved musikkonservartoriet i Tromsø og Århus. I senere tid virket mye innen sjangrene elektronika/world med en trommestikk innen samtidsmusikk. Nasra har blant annet jobbet som session musiker med artister og bands som Bel Canto, Ost&Kjex og Sizzle,og har vært invitert som solist på scener sammen med blant andre Bugge Wesseltoft, Mari Boine, Cleaning Women (FIN), Vokal Nord og Sissle Ohthaka (JPN) for å nevne noen. Som frilans er Nasra for tiden fast band medlem i elektronikakonseptet UGRESS, fokuserer på egne solistisk utvikling og medvirker oftest i sammensatte ensembler med utgangspunkt i stumfilmer. For Stumfilmpublikum er Nasra er gjenganger med suksessfulle samproduksjoner som METROPOLIS, The End Of St. Petersburg som begge har turnert Barents med utsolgte hus. Siste gang var Nasra på stumfilmdagene medvirket hun i Brudeferden i Hardanger.


Rakel Nystabakk (f. 1988) har en bred musikalsk og kunstnerisk bakgrunn. Hun har blant annet studert klassisk trompet og utøvende laptop, og har nå sitt hovedvirke som komponist og laptop-musiker. De siste årene har hun jobbet mest som komponist for scenekunst, i tillegg til å være utøvende improvisasjonsmusiker, og skrive konsertmusikk for ulike ensembler. Nystabakk henter mye av sitt soniske materiale fra field recordings og sampling av konkret lyd, og er ofte inspirert av folkemusikk og minimalisme. Hun bor til daglig i Sørfold kommune i Nordland, men er blant annet tilknyttet musikk- og scenekunstmiljøer i Oslo og Tromsø.

Lørdag 30. april

21h

Nosferatu / Live: The Nosfera 4 

Regi: F.W. Murnau. Tyskland 1922. 1t 34

Nygifte Hutter forlater hustruen Ellen for å reise til de karpatiske fjellene og avslutte en forretningsavtale med grev Orlok, en mystisk skikkelse som fascinerer like mye som han frastøter. Hans oppførsel framstår ved første øyekast som ren eksentrisme, men når tennene hans flekkes, skjønner Hutter det er fare på ferde, og at hans elskede Ellen er i Orlok’s lengtende tanker.

Med Nosferatu regisserte F. W. Murnau det som skulle bli den aller første filmatiseringen av Bram Stoker’s kjente roman Dracula, som i ettertid har blitt filmatisert i overkant av 200 forskjellige varianter. Hva som er så appellerende med Dracula er ikke helt godt å vite. Er det udødelighet, søken etter evig kjærlighet, eller hans trolig store forbruk av tannbørster? Det vi derimot vet sikkert er at Nosferatu fremdeles er den mest ikoniske vampyrfilmen noensinne laget, og kanskje også den beste.

Denne visningen er i samarbeid med Tromsø Filmklubb.

OM MUSIKERNE:

The Nosfera 4 består av to medlemmer fra det nå oppløste bandet River to Aintry som spilte til stumfilmen Nosferatu under Stumfilmdagene i 2010, samt to medlemmer fra bandet Iran Mayen som i 2021 og 2022 spilte stumfilmkonsert til egenprodusert film titulert «Korona» under Stumfilmdagene og TIFF. Disse musikerne har til sammen vært medlemmer av utallige band gjennom årenes løp, og de har nå kommet sammen med et mål for øye; Å lage skrekkelig (men tidvis hyggelig) musikk til en skrekkelig skummel og ikonisk film!