Hva vi fant i Finland

Når du tenker på nyskapende musikkvideoer og avantgarde-film, er kanskje ikke Nord-Finland det første stedet som dukker opp. Men det var nettopp dit TIFF reiste i august — til Oulo musikkvideofestival (OMVF), verdens eldste festival som utelukkende er viet til musikkvideoer.

Det skal sies at Oulo er en langt større by enn Tromsø, med over 200 000 innbyggere og en rik kulturhistorie. Som hovedstad i Nord-Finland ligger byen der Oulujoki møter Bottenvika, og har lenge vært et knutepunkt for kunst, festivaler og innovasjon.

Fra 21.–24. august deltok Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) på OMVF i forbindelse med festivalens 32. utgave. Her møttes film, musikk og nye samarbeid på tvers av Norden. Festivalsjef Lisa Hoen og produsent Igor Shaytanov representerte TIFF, og vendte hjem med nye ideer, nye partnere og historier verdt å dele.

– «Jeg ble oppriktig imponert over kvaliteten og særpreget i musikkvideoene. I Finland har de sitt helt eget uttrykk, og det er det som gjør videoene så spennende å se,» sier Lisa Hoen, festivalsjef for TIFF, som var invitert til å sitte i juryen for Beste musikkvideo.

I løpet av festivalen så hun alle de 74 bidragene, sammen med sine medjurymedlemmer Anton Vanha-Majamaa fra Yle og filmskaper Mika Ronkainen – som TIFF-publikummet vil huske fra SCREAMING MEN, vinner av Tromsøpalmen i 2004.

Utvides internasjonalt

I år ble også OMVF Nordic Music Video Competition lansert, festivalens første internasjonale konkurranseprogram. Konkurransen var åpen for skapere fra hele Norden, og tolv videoer ble valgt ut til visning i Oulo. Hovedprisen gikk til norske Sander August Dahl for Honningbarna – RØD BIC, med juryens begrunnelse:

– «Som i alle gode filmer elsket vi de overraskende plottvriene. La oss få flere røde Bicer og sette kontorene i brann.»

En hederlig omtale gikk til det islandske tospannet Anna Róshildur B. Bøving og Simon Bendroth for Roshildur – Timi, ekki lioa.

OMVFs festivalsjef Joel Karppanen beskriver samarbeidet med TIFF som uvurderlig:
– «Samarbeidet i år var uvurderlig. At Lisa satt i juryen og at The Gloria fremførte musikk til stumfilmene, var viktige deler av en mye større internasjonal bølge som formet denne utgaven. Sammen skapte vi en stor musikkvideofamilie.»

For Karppanen var den nordiske konkurransen avgjørende:
– «Sammenlignet med tidligere år hadde vi to til tre ganger flere akkrediterte internasjonale gjester — fra Norge, Sverige, Danmark og Island. Det ga hele festivalen en helt annen stemning. Jeg ble slått av varmen og fellesskapet som preget Oulo under festivalen.»

Ambisjonene fremover er klare:
– «Dette er bare begynnelsen. Neste år vil konkurransen utvides til alle europeiske regissører, og etter det åpner vi globalt. Og vi har allerede planer med TIFF for flere stumfilmkonserter, og for å bringe mer av Oulo til Tromsø.»

Stumfilm vs. luftgitar

Et høydepunkt under TIFFs besøk var et kunstnerisk samarbeid på scenen. Sammen med OMVF fremførte Tromsø-baserte lydkunstner Macfra en stumfilmkonsert med prosjektet sitt The Gloria. Programmet kombinerte musikk og bevegelige bilder på nye måter, med fem avantgarde-kortfilmer — inkludert Robert Florey og Slavko Vorkapichs The Life and Death of 9413, A Hollywood Extra (1927) og Walter Ruttmanns Opus-tetralogi (1921–24). Visningen ble arrangert i samarbeid med Kulttuuritalo Valve, Interreg Aurora og TIFF.

– «Mange festivalgjengere valgte å se vår stumfilmkonsert, selv om verdensmesterskapet i luftgitar foregikk vegg i vegg — og det sier noe,» ler Igor Shaytanov, produsent i TIFF.

For Shaytanov oppsummerte konserten hva dette samarbeidet egentlig handler om:
– «På TIFF har vi alltid hatt en tett kobling til musikk — gjennom Silent Film Days, konserter og våre mange fester. Her i Oulo tok vi med en musiker, de kuraterte filmer, og sammen skapte vi noe nytt på scenen. Dette er bare starten på et samarbeid vi skal bygge videre på, med mer nordisk innhold til Tromsø og nye kunstneriske utvekslinger på tvers av regionen.»

Hva det betyr

Hoen setter det hele i et bredere perspektiv:
– «Det kan være en grense mellom Norge og Finland, men i realiteten deler vi kultur og historie. Ved å jobbe sammen skaper vi et sterkere og mer relevant fellesskap i nord – og vi åpner nye muligheter både for kunstnere og publikum.»

Selv om OMVF er en relativt liten festival, har den fått rykte på seg for ambisjoner og en sterk kunstnerisk profil i det finske kulturlivet. Festivalen ga også opphav til en av Oulos mest særpregede og kjente eksportvarer – verdensmesterskapet i luftgitar, som startet som et sidearrangement i 1996.

Blant alle høydepunktene var det arrangørene selv som skilte seg ut. Hoen oppsummerer det slik:
– «De er varme, ryddige og tar kunst på alvor. Det gjør dem til en perfekt partner for TIFF.»

Det TIFF fant i Finland var mer enn en festival. Det var vennskap, kunstnerskap og samarbeid som vil leve videre i fremtiden.