Terrestrial Verses

Gjennom ni tilsynelatende ubetydelige vignetter utforsker filmen de hverdagslige utfordringene iranere står overfor i Teheran. Fra å gi navn til nyfødte til å skaffe seg førerkort; hver situasjon utfolder seg med en resignert, men intelligent humor som er blandet med en følelse av håpløshet.

Filmens minimalisme tjener ikke bare som et estetisk valg, men også som samfunnskritikk. Kameraet, som står stille hele filmen, blir en taus observatør av de byråkratiske, teokratiske og kvinnefiendtlige hindringene karakterene må navigere forbi. Resultatet er en opplevelse som er morsom, angstprovoserende og opprørende. Strukturen og de innsiktsfulle observasjonene gjør det til en fengslende utforskning av den dagligdagse siden av å leve under autoritært styre. I sin enkelhet klarer filmen å formidle et komplekst følelsesregister, og etterlater seerne både underholdt og oppgitt av standhaftigheten som kreves i den frustrerende hverdagen i Teheran.