Krigsseileren

Vi følger Alfred (Freddy blant venner) og barndomskameraten Sigbjørn, fra de før krigen (i 1939) unnslipper arbeidsledighet ved å ta hyre på transatlantisk lasteskip, gjennom de høydramatiske krigsårene, og inn i den traumatiske etterkrigstiden. Mens de to er uteseilere, venter konen Cecilia og de tre små barna hjemme i Bergen, på livstegn fra Alfred, og på at mann og far skal «komme hem hel».

Gunnar Vikene har forsøkt å fange dimensjonene i dette offeret, og Krigsseileren er som havet, stort, bredt og dypt. Derfor seiler våre folk i filmen i Altanterhavskonvoi, til Malta og på Murmansk. Derfor følger vi krigen både ute og hjemme (Bergen). Derfor strekker filmen seg over mer enn 30 år (og to og en halv time). Derfor handler den om menn, kvinner og barn. [...] Vi skjønner hvorfor det har vært så vanskelig å få denne historien fortalt. Den går nesten ikke an å fortelle med ord. Men det går med film, når det blir gjort som her.

(Utdrag fra Anne Gjelsviks analyse av filmen på Montages.)