Stumfilmkonsert: Med ackja och ren i Inka Läntas vinterland

Med ackja och ren i Inka Läntas vinterland (Gierrisij ja hiergij Lenta Iŋŋgá dálvveednamin) er en hybrid-dokumentar som består av både dokumentariske scener og regisserte scener. Filmens historie er fiktiv, men karakterene i filmen opptrer under eget navn. Filmen ble laget i 1926 av Erik Bergström, og skildrer det samiske livet i nordlige Sverige på 20-tallet. Her får vi se både hverdagslivet, reindrift, matlaging og markedet i Jokkmokk. Det finnes lite informasjon om regissør Erik Bergström. En kilde oppgir at han var «nomadskoleinspektör», som kan antyde at han arbeidet på internatskole for samiske barn, og dette kan ha påvirket hans filmperspektiv. I filmen er det også scener fra det som omtales som «nomadskolan». Fotograf Gustaf Boge ser ut til å være langt mer kjent i det svenske filmmiljøet, og han hadde reist rundt i verden og filmet på mange steder som den gang ble oppfattet som eksotiske, og i denne filmen har han skildret det samiske livet, noe om også kan anses som eksotisme på hjemmebane.

Vi har ønsket å invitere inn samiske musikere fra Barentsregionen til å sette sitt preg på filmen gjennom ny musikk. Her får de anledning til å tonesette en filmatisk opplevelse som kan oppfattes som en beskrivelse av «de andre» (samene). I filmen er et møte med en svensk pastor skildret, fremstår forholdet mellom svensker og samer her autentisk, eller har regissøren søkt å fjerne konflikter og trakassering som pågikk? En film fra 20-tallet, hvor undertrykkelse av det samiske folk i både Sverige, Finland og Norge pågikk, kan både fremstå som kolonialistenes blikk på Sápmi eller som et nysgjerrig, men respektfullt, innblikk i et annet folk og en annen kulturs livsstil. Det å gjenskape en beskrivelse av samisk kultur, gjennom å gi samiske musikere muligheten til å fortolke historien gjennom å lage ny samisk musikk til en gammel fortelling kan bidra til å sette denne stumfilmen i ny kontekst.

Musikerne:

Lávre Johan Eira er en ung urfolkskunstner og musiker fra Kautokeino på norsk side av Sápmi. Hans musikalske uttrykk er sterkt forankret i den samiske vokaltradisjonen joik, samtidig som han stadig utforsker nye impulser innen samisk musikk. Joik og sang står i sentrum av hans opptredener, enten solo med gitar og effektutstyr eller sammen med inspirerende musikere.

Hildá Länsman er en samisk sanger, joiker og musiker fra Utsjok på den finske siden av Sápmi. Hun er nå bosatt i Kautokeino. Med en oppvekst preget av gamle tradisjoner innen reindrift, kunsthåndverk (duodji) og joik (luohti), kombinerer Hildá sin rike kulturarv med moderne musikk og visuell kunst. Hildás opptredener kjennetegnes av hennes unike, eteriske, skjærende, brumlende og klare stemme som fenger publikum både i Sápmi og internasjonalt.

Tuomas Norvio er en lyddesigner og kunstner med bakgrunn i elektronisk musikk. Han jobber nå på tvers av ulike kunstformer og sjangre. Norvio er opptatt av rytmiske og arytmiske lydmasser, og bruker både akustiske og samplede lyder samt immersiv lyd som materiale.

Svante Henryson vokste opp i Umeå, hvor han startet sin musikalske reise som elbassist og kontrabassist innen rock og jazz. Etter studier ved Musikkonservatoriet i Praha ble han den yngste solobassisten noensinne i Oslo-filharmonien. På jakt etter nye utfordringer flyttet han til USA og ble bassist for Yngwie Malmsteen. Henryson er også en anerkjent komponist. Hans verk spenner over orkesterkomposisjoner, kammermusikk – inkludert den prisvinnende sonaten for solo fiolin – og sangsyklusen Frånvarons Speglar. Han komponerte også det samiskspråklige oratoriet Vidderna Inom Mig mens han var artist in residence i Nord-Norge.