Håndtering av udøde

Se trailer

Døden og sorgen er smertefull og taus i Håndtering av udøde. I ordenes fravær står det visuelle uttrykket til denne vond-vakre filmen enda sterkere fram. Gjennom tausheten som omgir rollefigurene, speiler Hvistendahl våre tabuer.

Det mesterlige i Thea Hvistendahls debutfilm er hvordan den ordløst skildrer det vi mennesker frykter aller mest: Døden. Vår egen dødelighet, ja, men å miste en av våre kjæreste enda mer. Håndtering av udøde viser med all tydelighet hvordan ordene svikter oss og er utilstrekkelige når det verste skjer. En fascinerende kompromissløs minimalisme preger filmens dialog. Ikke nok med at de (u)døde ikke kan snakke, de levende er også særs sparsomme i praten.

Imponerende fysisk skuespill fra et samlet ensemble får fram en subtil sensitivitet i alt det usagte. Slik skapes et stort rom for refleksjon hos publikum, til den enkeltes opplevelse og assosiasjoner, og for hver og en til å lese seg selv inn i historien. Filmen kan derfor komme til å framstå veldig forskjellig fra seer til seer. Dette refleksjonsrommet gjør at filmen biter seg fast og fortsetter å virke i etterkant. Som samfunn snakker vi for lite om sorg og savn, derfor er det godt at vi får filmer som kan hjelpe den samtalen på vei.

Omtalen er basert på Astrid Aures analyse i Montages. Den kan du lese her.

Regissør

Thea Hvistendahl (f. 1989) er en norsk filmskaper. Hun studerte filmproduksjon ved Westerdals i Oslo og har regissert flere kortfilmer, reklamefilmer og musikkvideoer før spillefilmdebuten med Håndtering av udøde (2024).

Filmografi

2020 Cramps (kortfilm)
2019 Satans barn (kortfilm)
2018 Virgins4lyfe (kortfilm)
2017 Adjø Montebello
2016 Vill mark (kortfilm)

Min Festival

Bokmerke

Legg til favoritter

Visninger

Torsdag 16. januar

Kl 11:15
Intro
Fokus 5

Info

Min festival

Logg inn eller registrer ny bruker for å lagre dine favoritter.

Min festival