Elskling

I filmens åpningsbilde møter vi Maria foran et speil hvor hun betrakter seg selv når hun tørker håret, og en kvinnelig stemme på lydsporet spør: «Kan du fortelle hvordan dere møttes?» Og så føres vi tilbake i tid, som med en fønvind; visuelt med flagrende bilder av sommerkjoler, sol og hvitvin i glassene, og med Gurens stemme på lydsiden som forteller at det var sommer da hun så ham på en fest og tenkte: «Der er du!». Etter en søkende og rastløs fase hvor Maria forsøker å finne ut hvordan hun «skal få ham», blir de to et par. Denne nye fasen framstilles som en jublende og sensuell dans til tonene av Petra Marklunds «Händerna mot himlen». I likhet med låten har denne montasjen – en serie raske scener med sex, lek og latter – en livsbejaende rytme, som nesten skaper følelsen av at romantikken kan sprenge taket, akkurat slik Marklund synger om. Men bakenfor synger også andre tekstlinjer. Krisen gjør at Maria må se livet, samlivet og seg selv på nytt.

Omtalen er basert på Anne Gjelsviks analyse i Montages. Den kan du lese her.