The Rye Horn

The Rye Horn er satt til 1971, men føles nesten førmoderne. På en liten spansk øy følger vi den hengivne jordmoren María (spilt av danseren Janet Novás) og de kvinnene hun forsøker å hjelpe på sin vei – og de henne. Vi får ta del i en periode av livet hennes med uventede og utfordrende hendelser, tett knyttet opp mot de begrensningene som kvinner måtte leve med under Francos styre. Disse forholdene ligger som et subtilt bakteppe i filmen.

Med få ord forteller The Rye Horn mye gjennom det kroppslige, estetiske og sanselige. Filmen tar seg god tid, og det som utspiller seg på lerretet er noe som treffer dypt, både smerten og beruselsen. Lyden av Marias føtter og fargen på kornet er nesten til å ta og føle på. Publikum blir på et vis tvunget til å være i nåtid sammen med skuespillerne, å ikke vite og å føle – med hele seg. Cambordo og crewet har i denne filmen fått til en sterk formidling av det kvinnelige, naturens gang og de rå kreftene i livet, fortalt gjennom nydelig filming og svært troverdig skuespill. Dette er en sanserik film om både det som ties om og om det som føles sterkt.