Syk pike

Signe er kjæreste og samboer med kunstneren Thomas, som gjør det stort med en utstilling for galleriet «Cotard». Signe tror nok det kan dryppe litt på klokkeren, men er grønn i hele ansiktet av sjalusi. Små forsøk på å gi inntrykk av å være en slags medskaper lykkes ikke. Signe er i ferd med å bli en gratispassasjer i kjærestens liv og en gjesterolle i sitt eget. Etter litt søking på nettet, bestiller hun det russiske legemiddelet Lidexol: neongule tabletter med lumske bivirkninger, inkl. synlig hudsykdom. Ved å skade seg selv, skal hun gjenerobre oppmerksomheten.

Syk pike stiller ingen diagnoser, filmen er bare et symptom. Og det er liksom hele poenget, eller? Med sin andre spillefilm som regissør og manusforfatter, har Los Angeles-baserte Kristoffer Borgli returnert til hjemlandet for å fange samtiden via Oslos kunst- og kulturkretser. Syk pike tematiserer bl.a. identitetsshopping, sosiale belønningssystemer, oppmerksomhetsøkonomi, diagnosehysteri, utseendefiksering, kroppspositivitet og «woke».

(Utdrag fra Lars Ole Kristiansen analyse av filmen på Montages.)