De uskyldige

Ida blir venn med Benjamin, som har overnaturlige evner. Han kan for eksempel teleportere steiner når de leker. Og et annet nabobarn, Aisha, kan høre hva andre mennesker tenker og kjenne hva de føler, og kan derfor kommunisere med den språkløse Anna. Disse kreftene skaper nye muligheter i samvær og lek – hviskeleken kan for eksempel gjennomføres på lang avstand. De uskyldige rommer mange fine skildringer av barns fantasi og lek, alene hjemme, i blokka eller i skogen. Men sterke krefter gir – selvsagt i en grøsser eller thriller – også muligheter for misbruk.

Eskil Vogt er en modig regissør som tør å utfordre konvensjoner og stereotypier, og gjør det med varsomhet og varme. De uskyldige vil bli stående som et viktig verk i norsk filmhistorie – grenseoverskridende både sjangermessig og tematisk. Filmen konkurrerte i den offisielle sideseksjonen Un certain regard i Cannes. (Utdrag fra Anne Gjelsviks analyse av filmen på Montages.)